BLOG FEED

Vi tenker rundt 60-70 000 tanker om dagen. De fleste legger vi ikke engang merke til. Likevel setter de spor - ikke bare i humøret, men i kroppen.

Det skjer hvert år. Likevel overrasker det meg. En dag kjenner jeg det: Solen varmer ansiktet. Ikke bare lyser – men varmer. Og noe i meg våkner. Det er som om kroppen har ligget i dvale uten at jeg helt har merket det. Litt tyngre steg. Litt lavere tempo. Litt mindre overskudd. Så kommer lyset. Og plutselig får jeg lyst til å rydde. Gå tur. Lufte huset. Starte på nytt. Det er ikke bare innbilning. Lyset påvirker oss mer enn vi tror. Når dagene blir lengre og lysere, får hjer

Noen dager i livet deler tiden seg i to; før og etter. Dette er en sånn dag. En dag der hjertet er tyngre enn kroppen, og det å puste føles som arbeid. En dag fylt av engstelse, sorg og en stille fornektelse som hvisker: Dette kan ikke være virkelig. I dag står jeg i en av livets sterke stormer. Vi skal ta farvel med et lite menneske som aldri fikk oppleve livet. Et tantebarn som allerede er elsket for alltid. Jeg skriver fordi jeg vet at jeg ikke er alene om å kjenne på føle

Noen perioder i livet føles ikke som liv. De føles som overlevelse. Som om å stå midt i en storm en aldri ville valgt, og prøver å holde balansen mens vinden river i alt en trodde var trygt. Det er som å se livet litt på avstand. Som om kroppen går rundt her - mens resten prøver å ta inn det som skjer. Hodet blir tåkete. Tiden oppfører seg rart - noen øyeblikk varer evig, andre forsvinner helt. Man kan stå midt i en helt vanlig situasjon og plutselig tenke: Hvordan kan verden

Vi er så flinke til å vente. På helgen. På ferien. På at ting skal roe seg. På at vi skal få mer overskudd, mer tid, mer mot, mer trygghet. "Når jeg bare..." Når det roer seg mer på jobb. Når barna blir større. Når jeg får litt mer overskudd. Når kroppen føles lettere. Når livet er litt mer på plass. Og så står vi der, midt i livet, og venter. Men livet skjer ikke etterpå. Det skjer nå. I det små. I det uperfekte. I hverdager som ikke føles store - før det er over. De små mål

Et nytt år kommer ofte listende inn med store forventninger. Nye mål. Nye vaner. Nye versjoner av oss selv. Plutselig skal vi bli litt flinkere. Litt mer disiplinerte. Litt sunnere. Litt mer effektive. Og midt i alt dette glemmer vi ofte det viktigste spørsmålet: Hva trenger jeg egentlig nå? Nyttårsforsetter er i utgangspunktet ikke noe galt. De forteller oss ofte noe viktig - om ønsker, håp og lengsel etter endring. Men for mange blir de også en ny arena for dårlig samvitti

For noen betyr julen fri, tid og ro. For andre betyr det jobb. Og for noen betyr jul stillhet, tomhet og savn.

-For du kan ikke redde andre hvis du selv drukner Det er lett å gi. Av tid. Omsorg. Smil. Kaffekopper. En ekstra innsats på jobben. Men det koster. For hvert " selvfølgelig ", " jeg fikser det " og " det går fint ", bruker vi en liten del av vår egen energi - og glemmer at tanken faktisk må fylles igjen. I møte med andre vil vi være gode mennesker. Men iblant glemmer vi at det også er godhet å si nei . Nei, fordi du vil møte opp hel og oppladet i morgen. Nei fordi du vet at d

Vi snakker ofte om 113s hastekoder som noe som skjer der ute . Men sannheten? Kroppen vår bruker nøyaktig samme system - hver eneste dag. Den har grønn tur ( vanlig tur) , gul tur ( hastetur) og rød tur ( akuttur) - i sin egen lille beredskap. Forskjellen er at vi sjelden lytter før vi selv står der med blålys bak panna. 💚 Grønn tur - alt er under kontroll Dette er dagene hvor: Pusten vår flyter Vi klarer å tenke en tanke helt ut Skuldrene ligger der de skal Vi svarer på l

Hva mørketiden gjør med oss, og hvordan vi kan bruke den

Det finnes en setning jeg har båret med meg gjennom hele karrieren: “Du må være roen andre låner.” Det lærte jeg ikke på en skole eller et kurs. Jeg husker ikke helt når jeg lærte det faktisk, men jeg skjønte det først bak headsetet på 113 – hvor stemmen min ofte er det eneste verktøyet jeg har, og hvert ord må være et anker. Når en person i andre enden er redd, forvirret eller i panikk, må jeg være det stabile punktet de holder fast i. Ikke fordi jeg sitter på alle svarene.

Om å slippe kontrollen og stole litt mer på prosessen

Har du kjent på at du vokser - men at det egentlig ikke føles så deilig akkurat da?

Jeg syns det er spennende hvordan vi mennesker kan vokse - litt etter litt - uten å måtte gjøre livet til en konkurranse eller bli en helt ny person over natta. Selv har jeg prøvd både "nå starter jeg et helt nytt liv på mandag" -metoden og "Jeg jogget rundt nabolaget - ser ut som rumpa har blitt litt mer spenstig" -metoden. Og gjett hvem som funket best? Jo mer jeg lærer, jo tryggere blir jeg på at selvutvikling ikke handler om å fikse seg selv, men å ta vare på seg selv. Om

I en hverdag fylt med skjermer, lyder og krav, glemmer vi ofte det enkleste - å kjenne etter. Sansene våre er dører tilbake til tilstedeværelse. - Å høre vinden. Lukte kaffen. Kjenne solen som varmer på kroppen. Smake maten før vi svelger. Se fargene i himmelen endre seg. Dette er ikke små ting - det er livet, i sanntid.

Mental styrke handler ikke om å aldri kjenne på stress, tvil eller motgang. Det handler om å vite hvordan du finner tilbake til balanse når livet utfordrer deg. På verdensdagen for psykisk helse tenkte jeg det var på sin plass å skrive litt mer om mental styrke - hvor viktig det er at vi er godt rustet, og hvordan vi kan styrke vår mentale helse. Årets tema og kampanje for verdensdagen er at vi trenger å styrke vår psykiske beredskap - fordi vi lever i en urolig tid. Min meni

I dag gikk startskuddet for utdanningsløpet jeg nå er i, coaching og ledelse. Du vet når du gleder og gruer deg litt samtidig, så man...

Døgnet har ikke nok timer, kroppen ikke nok energi og hjernen ikke nok kapasitet. Vi stresser oss igjennom dagen, bruker opp store deler...

“DET HAR JEG ALDRI GJORT FØR, SÅ DET KLARER JEG HELT SIKKERT” Det er med sommerfugler i magen at jeg skriver dette nå🦋. Tenk at jeg gjør...