Det går til helsike - men det går!

Om å slippe kontrollen og stole litt mer på prosessen.

Det finnes to typer fredager.

Den ene der du svever på mestring og godfølelse.

Også har du den andre typen.

Der du bare så vidt henger fast i uka - som en sokk på tørkesnora i motvind.

For la oss være ærlige:

Noen uker går alt på skinner. Andre uker føles det mer som å trekke et piano opp en grusvei med viljestyrke og dårlig rygg.

Hvor kalenderen er full av møter som formerer seg som kaniner, mailene flere, og du fikk akkurat tid til å spise en banan stående mellom Teams og en rapport som egentlig skulle vært ferdig i går.

Og midt i alt prøver du fortsatt å være et godt menneske - lytte, le litt, og ikke rope til printeren.

Men vet du hva?

Det går.

Ikke perfekt, ikke i en rett linje.

Men menneskelig.

For mental styrke handler ikke om å ha kontroll.

Det handler om å ikke miste seg selv når du ikke har det.

Og noen ganger er det faktisk mer robust å le litt, slippe skuldrene å si:

"jaja, da ble det i hvertfall gjort, på en eller annen måte".

Vi glemmer fort at det å være menneske ikke kommer med en oppskriftsbok.

At du faktisk får lov til å være både klok og klønete, sterk og sliten, motivert og litt møkklei - alt på èn og samme fredag.

Det er ikke svakhet, det er liv.

Det er sånn det føles å bry seg.

Og selv om du kanskje banner lavt til Teams, spiser lunsj stående og glemmer hva du egentlig skulle si i møtet - så betyr ikke det at du ikke får det til.

Det betyr bare at du er i drift.

At du står i vinden - ikke på sidelinja.

Så i dag:

Gi deg selv litt slack.

Se tilbake på uka - ikke med kritikk, men med takknemlighet.

For du sto opp. Du møtte opp. Du prøvde.

Og det, kjære deg, er mer enn nok.

"Det er ikke så nøye om du snubler, bare du snubler fremover".

Så pust litt ut i dag - og i helgen.

La skuldrene falle.

Le litt av alt som gikk til helsike denne uka.

For det gikk jo, på et vis.

Det går til helsike innimellom.

Men det går.

Og du går 💪🏼

God helg!