BLOG FEED

Et nytt år kommer ofte listende inn med store forventninger. Nye mål. Nye vaner. Nye versjoner av oss selv. Plutselig skal vi bli litt flinkere. Litt mer disiplinerte. Litt sunnere. Litt mer effektive. Og midt i alt dette glemmer vi ofte det viktigste spørsmålet: Hva trenger jeg egentlig nå? Nyttårsforsetter er i utgangspunktet ikke noe galt. De forteller oss ofte noe viktig - om ønsker, håp og lengsel etter endring. Men for mange blir de også en ny arena for dårlig samvitti

-For du kan ikke redde andre hvis du selv drukner Det er lett å gi. Av tid. Omsorg. Smil. Kaffekopper. En ekstra innsats på jobben. Men det koster. For hvert " selvfølgelig ", " jeg fikser det " og " det går fint ", bruker vi en liten del av vår egen energi - og glemmer at tanken faktisk må fylles igjen. I møte med andre vil vi være gode mennesker. Men iblant glemmer vi at det også er godhet å si nei . Nei, fordi du vil møte opp hel og oppladet i morgen. Nei fordi du vet at d

Det finnes en setning jeg har båret med meg gjennom hele karrieren: “Du må være roen andre låner.” Det lærte jeg ikke på en skole eller et kurs. Jeg husker ikke helt når jeg lærte det faktisk, men jeg skjønte det først bak headsetet på 113 – hvor stemmen min ofte er det eneste verktøyet jeg har, og hvert ord må være et anker. Når en person i andre enden er redd, forvirret eller i panikk, må jeg være det stabile punktet de holder fast i. Ikke fordi jeg sitter på alle svarene.

Om å slippe kontrollen og stole litt mer på prosessen

Jeg syns det er spennende hvordan vi mennesker kan vokse - litt etter litt - uten å måtte gjøre livet til en konkurranse eller bli en helt ny person over natta. Selv har jeg prøvd både "nå starter jeg et helt nytt liv på mandag" -metoden og "Jeg jogget rundt nabolaget - ser ut som rumpa har blitt litt mer spenstig" -metoden. Og gjett hvem som funket best? Jo mer jeg lærer, jo tryggere blir jeg på at selvutvikling ikke handler om å fikse seg selv, men å ta vare på seg selv. Om

I en hverdag fylt med skjermer, lyder og krav, glemmer vi ofte det enkleste - å kjenne etter. Sansene våre er dører tilbake til tilstedeværelse. - Å høre vinden. Lukte kaffen. Kjenne solen som varmer på kroppen. Smake maten før vi svelger. Se fargene i himmelen endre seg. Dette er ikke små ting - det er livet, i sanntid.