Når et nytt år begynner - hva skylder du egentlig deg selv?

Et nytt år kommer ofte listende inn med store forventninger.

Nye mål. Nye vaner. Nye versjoner av oss selv.

Plutselig skal vi bli litt flinkere. Litt mer disiplinerte. Litt sunnere. Litt mer effektive.

Og midt i alt dette glemmer vi ofte det viktigste spørsmålet:

Hva trenger jeg egentlig nå?

Nyttårsforsetter er i utgangspunktet ikke noe galt. De forteller oss ofte noe viktig - om ønsker, håp og lengsel etter endring.

Men for mange blir de også en ny arena for dårlig samvittighet og selvkritikk.

For livet skjer.

Hverdagen tar sin plass.

Energien varierer.

Og det betyr ikke at du har mislyktes.

Det betyr at du er et menneske.

Det snakkes mye om forpliktelser, mål og gjennomføring.

Men de viktigste avtalene er ofte de vi inngår med oss selv - og som ingen andre ser.

Å prioritere seg selv handler ikke om egoisme.

Det handler om bærekraft.

For hvordan skal du holde løfter, ta ansvar og være til stede - hvis du aldri er det for deg selv?

Noen ganger er det mest modige nyttårsforsettet å:

Å lykkes handler sjelden om viljestyrke alene. Det handler om realistiske forventninger, gode rammer og selvmedfølelse.

Et lite forslag inn i det nye året:

Små skritt - tatt jevnlig, slår store ambisjoner som aldri får feste.

Kanskje dette året ikke skal handle om å bli en ny versjon av deg selv.

Kanskje det skal handle om å bli mer tro mot den du allerede er.

Å lytte mer innover.

Å justere tempoet.

Å gi plass til både driv og hvile.

Du trenger ikke ha alle svarene nå.

Du trenger bare å ta det neste, vennlige steget.

Så når du ser fremover inn i dette nye året - spør deg selv:

Hva vil jeg ta vare på?

Hva trenger jeg å gi slipp på?

Og hva trenger jeg mer av for å ha det godt?

Det er mer enn nok å begynne der 🤍

Siste innlegg