BLOG FEED

Noen dager i livet deler tiden seg i to; før og etter. Dette er en sånn dag. En dag der hjertet er tyngre enn kroppen, og det å puste føles som arbeid. En dag fylt av engstelse, sorg og en stille fornektelse som hvisker: Dette kan ikke være virkelig. I dag står jeg i en av livets sterke stormer. Vi skal ta farvel med et lite menneske som aldri fikk oppleve livet. Et tantebarn som allerede er elsket for alltid. Jeg skriver fordi jeg vet at jeg ikke er alene om å kjenne på føle

Noen perioder i livet føles ikke som liv. De føles som overlevelse. Som om å stå midt i en storm en aldri ville valgt, og prøver å holde balansen mens vinden river i alt en trodde var trygt. Det er som å se livet litt på avstand. Som om kroppen går rundt her - mens resten prøver å ta inn det som skjer. Hodet blir tåkete. Tiden oppfører seg rart - noen øyeblikk varer evig, andre forsvinner helt. Man kan stå midt i en helt vanlig situasjon og plutselig tenke: Hvordan kan verden

Vi er så flinke til å vente. På helgen. På ferien. På at ting skal roe seg. På at vi skal få mer overskudd, mer tid, mer mot, mer trygghet. "Når jeg bare..." Når det roer seg mer på jobb. Når barna blir større. Når jeg får litt mer overskudd. Når kroppen føles lettere. Når livet er litt mer på plass. Og så står vi der, midt i livet, og venter. Men livet skjer ikke etterpå. Det skjer nå. I det små. I det uperfekte. I hverdager som ikke føles store - før det er over. De små mål

Et nytt år kommer ofte listende inn med store forventninger. Nye mål. Nye vaner. Nye versjoner av oss selv. Plutselig skal vi bli litt flinkere. Litt mer disiplinerte. Litt sunnere. Litt mer effektive. Og midt i alt dette glemmer vi ofte det viktigste spørsmålet: Hva trenger jeg egentlig nå? Nyttårsforsetter er i utgangspunktet ikke noe galt. De forteller oss ofte noe viktig - om ønsker, håp og lengsel etter endring. Men for mange blir de også en ny arena for dårlig samvitti

Hva mørketiden gjør med oss, og hvordan vi kan bruke den

Jeg syns det er spennende hvordan vi mennesker kan vokse - litt etter litt - uten å måtte gjøre livet til en konkurranse eller bli en helt ny person over natta. Selv har jeg prøvd både "nå starter jeg et helt nytt liv på mandag" -metoden og "Jeg jogget rundt nabolaget - ser ut som rumpa har blitt litt mer spenstig" -metoden. Og gjett hvem som funket best? Jo mer jeg lærer, jo tryggere blir jeg på at selvutvikling ikke handler om å fikse seg selv, men å ta vare på seg selv. Om