BLOG FEED

Noen dager i livet deler tiden seg i to; før og etter. Dette er en sånn dag. En dag der hjertet er tyngre enn kroppen, og det å puste føles som arbeid. En dag fylt av engstelse, sorg og en stille fornektelse som hvisker: Dette kan ikke være virkelig. I dag står jeg i en av livets sterke stormer. Vi skal ta farvel med et lite menneske som aldri fikk oppleve livet. Et tantebarn som allerede er elsket for alltid. Jeg skriver fordi jeg vet at jeg ikke er alene om å kjenne på føle

Noen perioder i livet føles ikke som liv. De føles som overlevelse. Som om å stå midt i en storm en aldri ville valgt, og prøver å holde balansen mens vinden river i alt en trodde var trygt. Det er som å se livet litt på avstand. Som om kroppen går rundt her - mens resten prøver å ta inn det som skjer. Hodet blir tåkete. Tiden oppfører seg rart - noen øyeblikk varer evig, andre forsvinner helt. Man kan stå midt i en helt vanlig situasjon og plutselig tenke: Hvordan kan verden

Vi er så flinke til å vente. På helgen. På ferien. På at ting skal roe seg. På at vi skal få mer overskudd, mer tid, mer mot, mer trygghet. "Når jeg bare..." Når det roer seg mer på jobb. Når barna blir større. Når jeg får litt mer overskudd. Når kroppen føles lettere. Når livet er litt mer på plass. Og så står vi der, midt i livet, og venter. Men livet skjer ikke etterpå. Det skjer nå. I det små. I det uperfekte. I hverdager som ikke føles store - før det er over. De små mål

Et nytt år kommer ofte listende inn med store forventninger. Nye mål. Nye vaner. Nye versjoner av oss selv. Plutselig skal vi bli litt flinkere. Litt mer disiplinerte. Litt sunnere. Litt mer effektive. Og midt i alt dette glemmer vi ofte det viktigste spørsmålet: Hva trenger jeg egentlig nå? Nyttårsforsetter er i utgangspunktet ikke noe galt. De forteller oss ofte noe viktig - om ønsker, håp og lengsel etter endring. Men for mange blir de også en ny arena for dårlig samvitti

For noen betyr julen fri, tid og ro. For andre betyr det jobb. Og for noen betyr jul stillhet, tomhet og savn.

En bedrift med varme i november og desember- det er en bedrift du vil jobbe for i januar.

Vi snakker ofte om 113s hastekoder som noe som skjer der ute . Men sannheten? Kroppen vår bruker nøyaktig samme system - hver eneste dag. Den har grønn tur ( vanlig tur) , gul tur ( hastetur) og rød tur ( akuttur) - i sin egen lille beredskap. Forskjellen er at vi sjelden lytter før vi selv står der med blålys bak panna. 💚 Grønn tur - alt er under kontroll Dette er dagene hvor: Pusten vår flyter Vi klarer å tenke en tanke helt ut Skuldrene ligger der de skal Vi svarer på l

Hva mørketiden gjør med oss, og hvordan vi kan bruke den

I en hverdag fylt med skjermer, lyder og krav, glemmer vi ofte det enkleste - å kjenne etter. Sansene våre er dører tilbake til tilstedeværelse. - Å høre vinden. Lukte kaffen. Kjenne solen som varmer på kroppen. Smake maten før vi svelger. Se fargene i himmelen endre seg. Dette er ikke små ting - det er livet, i sanntid.

Hva betyr det å skulle lede seg selv? Det handler om å kunne gjøre om drømmer og ønsker til mål, og sette mål ut i handling. Flesteparten har noen tanker om hva man ønsker mer av i livet. Det være seg mer frihet og selvstendighet i hverdagen, prestere mer i arbeid, være mer tilstedeværende hjemme, eller rett og slett prioritere seg selv i større grad. For å lykkes med målene dine er det viktig at du setter deg et mål av gangen. Skogli Kversøy og Hartviksen har utarbeidet SØT

Døgnet har ikke nok timer, kroppen ikke nok energi og hjernen ikke nok kapasitet. Vi stresser oss igjennom dagen, bruker opp store deler...