Selvledelse

---

Hva betyr det å skulle lede seg selv?

Det handler om å kunne gjøre om drømmer og ønsker til mål, og sette mål ut i handling.

Flesteparten har noen tanker om hva man ønsker mer av i livet. Det være seg mer frihet og selvstendighet i hverdagen, prestere mer i arbeid, være mer tilstedeværende hjemme, eller rett og slett prioritere seg selv i større grad. For å lykkes med målene dine er det viktig at du setter deg et mål av gangen.

Skogli Kversøy og Hartviksen har utarbeidet SØT-modellen som viser hvordan man går frem for å omgjøre ord til handling, og er et godt verktøy i denne sammenheng.

S står for situasjon. Hva er situasjonen din nå? Hva er utfordringen?

Ø står for ønske. Hva er målet, og hvor ønsker du å være?

T står for tiltak. Hvilke konkrete tiltak kan du gjøre for å komme fra situasjonen du står i til hvor du ønsker å være?

I praksis så er oppskriften enkel, men for å gjennomføre må man kunne lede seg selv i den retningen man ønsker, og holde fokuset og motivasjonen oppe fra start til mål.

Vi skal ta for oss noen av hovedkomponentene for god selvledelse. Rønningen (2025) har kalt disse komponentene STERK - Selvverd, tillit, energi, retning og kommunikasjon.

SELVVERD

Fundamentet i god selvledelse er en dyp overbevisning om at vi fortjener å ha det godt. Da er vi også gode på å sette grenser kommunisere tydelig og stake ut kursen dit vi ønsker.

Fra barndommen av eksponeres vi for omsorgspersoner, autoritetspersoner og kulturer som former den vi er og hvordan vi opplever vår egen verdi. Dette påvirker den oppfatningen vi har om hva vi er verdt, og til hvilken pris. Strategier vi har lært oss som små tar vi med oss videre. For å frigjøre oss fra gammelt tankemønster må vi lære oss å gjenkjenne de, og sette vår egen standard. Vi trenger å bli sett, forstått, vist tillit og få støtte. Dette er like gjeldende ovenfor oss selv som hva vi behøver fra andre. Vi trenger også at vi ser oss selv, forstår oss selv, viser oss selv tillit og støtter oss selv på veien.

Vi lever dog fortsatt litt i jantelovens rike, og skal ikke skryte for mye av oss selv eller hva vi er i stand til. Jeg har lagt merke til at vi fort responderer på skryt med å snakke ned skryten, eller prate den bort. Det er sjeldent vi sier takk og faktisk tar det til oss.

Hovedfokuset i selvverd er å vite at du er noe, at du har en verdi, uavhengig av prestasjon.

Vær din egen bestevenn, og snakke til deg selv på samme måte som du ville snakket til dine nærmeste på - med ærlighet, omsorg og tiltro.Dette vil styrke deg til å møte de utfordringer du står ovenfor, fordi du vet du kan.

Øvelse: Neste gang noen gir deg skryt, eller sier noen positive ord om deg - si takk, og ta det til deg. Kjenn så på hvilken følelse det gir.

TILLIT

Å ha tillit og tiltro til seg selv og sine iboende ressurser gir en indre trygghet og bygger selvtillit. Selvtillit igjen gir motivasjon og drivkraften man trenger for å skape det livet man ønsker å leve. Vi skaper en relasjon til oss selv, og ser vi tar ansvar og kan stole på at vi kan klare å ta oss igjennom livets krumspring. Vi har tillit til at tiltakene vi gjør vil få oss i mål.

Så er det alltids enklere sagt enn gjort bestandig. Vi er gode på å opprettholde jantelovens sabotasjepropaganda, og passer på at vi ikke blir for høye på pæra. Vi skaper et rom mellom hva andre måtte tenke, og hva vi skal tenke om oss selv.

For det er jo skummelt, og begynne å tenke litt annerledes om seg selv. Ha troen. For tenk om det gikk galt?

Det er her jeg vil du skal bytte ut spørsmålet og istedet fokusere på; Tenk om det går bra? At jeg får det til? Du må velge å gi deg selv tillit - en fair sjanse. Og da helhjertet. Du fortjener det, hver dag. Gå inn med hele deg, prøv - feil, reis deg opp og børst av knærne - og prøv på nytt. For du vil ikke alltid få det til hundre prosent, men tilliten ligger også i at vi gjør vårt beste, lærer og finner ut av ting underveis. Selv om det ikke alltid går som vi ønsket eller tenkte.

Selvledelse handler om å bygge indre robusthet forankret i et solid fundament av erfaringer. Erfaringer du selv har skapt og gjort til en del av hvem du er i dag. Ektefølt selvtillit står ikke i konflikt med å være ydmyk og sensitiv ovenfor andre. Tvert i mot, tillit smitter (Rønningen, 2025, s.91).

ENERGI

Den tredje komponenten er energi. For å utføre en oppgave og et mål trenger vi energi til å gjennomføre, og stå i oss selv. Energi kan deles opp i tre: Fysisk energi, mental energi, og sosial energi. De preger hverandre både positivt og negativt. Har du ikke energi på en av arenaene, finner du heller ingen motivasjon. Hverdagen krever mye av oss, både på jobb og privat. Frister, forventninger, avtaler og tidspress. Vi sier mer ja enn nei, og går på akkord med det viktigste vi har - nemlig oss selv.

Lommer av tid for å hente energi finnes opptil flere ganger gjennom dagen, men de er vanskelige å oppdage om man ikke er bevisst. Ofte oppstår de når du skal skifte fokus og oppgave, og i forflytning mellom steder. Telefon og tv kan være typiske tidstyver. Skal vi koble av tar vi opp telefonen eller skrur på tv, noe som stjeler mer energi enn den gir. Det har blitt vår måte og «koble av hodet» på, men i realiteten forsetter det og stimulere hjernen enda mer. Vi blir mentalt trette, som igjen påvirker vår fysiske tretthet.

God selvledelse er å sette av tid til seg selv, slik at vi kan hente energien vi trenger for å komme dit vi vil. Og noen ganger er viljestyrke den eneste ressursen vi må satse på for å komme i gang, selvom vi hverken har nok energi eller lyst. Viljestyrken er som en trenbar muskel. Jo mer du trener den, jo større blir den.

Vi må lære oss å kjenne igjen vår egen kapasitetsgrense, og si mer nei til det som går på akkord med vårt eget energinivå.

Finn de arenaer som gir deg energi, både mentalt og fysisk. Gjennomgå forventningene du har til deg selv - som partner, forelder, kollega, venn. Hvor kan du justere forventningene dine? Hva er din kapasitetsgrense?

Når vi mestrer energiflyten blir vi mer motivert, og presterer deretter.

RETNING

For å nå et mål må du vite hvilken retning du går i, og formålet med det. Når vi vet hvorfor er det lettere å få seg selv med på reisen. Om det er en riktig retning vet du ikke før du har prøvd. Den største utfordringen er og tørre å satse.

Å finne retningen er i seg selv ikke nok for å komme i mål. Vi trenger intensiteten og utholdenheten også. Spørsmålet om hvilken retning man skal ta, hviler på de andre komponentene; selvverd, tillit og energi.

Motivasjon er drivkraften bak handlingene våre, og våre verdier fører oss i retning av det som er viktig og meningsfylt for oss. Er det noe du har skikkelig lyst til, er det lite som kan stoppe deg. Friedrich Nietzsche sa i 1888: "Den som har et hvorfor å leve for, kan bære nesten ethvert hvordan".

Livet vil allikevel utfordre deg. Ting vil komme i veien og forsøke å ta sin plass. Du vil kanskje stå der og ikke se skogen for bare trær. Fokuset på veien videre vil bli mindre synlig hvis du bare ser trærne, og ikke hele skogen. Det jeg mener med dette er; Når utfordringer og andre elementer av avbrudd oppstår, er det fort gjort at fokuset rettes mot hvert hinder på veien, istedet for å se de som en del av veien mot målet.

"Å justere retning handler ikke om å kjempe alle kamper, men om å velge de rette - de som virkelig betyr noe for deg. Og så stå i dem" (Rønningen, 2025, s.149).

Igjen spiller de andre komponentene inn; Selvverd, tillit og energi. Vit at du kan få det til. Ha tillit til din egen reise. Finn din iboende viljestyrke og energi. Høyere opp i terrenget vil du få mer oversikt, og kan dermed legge kursen videre og fortsette reisen din. Vær tålmodig med deg selv i reisen du er på, og se på hindringer som en positiv utfordring for læring på veien.

Konsentrasjon

Forstyrrelser og avbrudd gjennom dagen er kjent for de fleste av oss. Oppmerksomheten og fokuset flyttes og det blir vanskeligere å finne tilbake til oppgaven vi holdt på med.

Å finne konsentrasjonen er kunsten mellom å ikke la seg forstyrre av avbruddene og holde tråd i den prioriterte oppgaven. Drivkraften er å fokuser på det som betyr noe, og være det bevisst. Det vil skape en indre frihet og større handlingsrom.

Tilstrekkelig søvn, riktig næring og fysisk aktivitet er faktorer som bidrar til bedret konsentrasjon. Alan Walker skrev i sin bok Hvorfor vi sover at 7t søvn ikke er tilstrekkelig for å opprettholde kognitiv ytelsesevne. Hvis du sover bare 7t i 10 døgn vil hjernen fungere like dårlig som et døgn uten søvn. Ariana Huffington uttalte i Inc. Magazine at "den enkleste veien til suksess er å sove seg til toppen".

Hva gjelder næring er det ikke noe hemmelighet at vi spiser mye ultraprossesert mat og sukker. Dette bidrat til å dempe hjernens kapasitet og konsentrasjonsnivå. For å øke evnen til fokus og konsentrasjon er fysisk aktivitet viktig, fordi det øker blodtilførselen til hjernen - som gir mer oksygen og næring til hjernecellene. Å bruke tid i naturen beroliger hjernen vår og åpner opp den kreative delen av hjernen. Vi er vekk fra støy, stimuli og er i kontakt med jordelementet som er med på å sentrere oss i oss selv.

En annen kjent konsentrasjonstyv, så vel som energityv, er indre og ytre stress. Det kan bidra til å redusere evnen til gode beslutninger og håndtering av oppgaver. Det skal sies at et visst nivå av stress kan være gunstig, da det kan bidra til skjerpet oppmerksomhet og gi økt fokus. Men det er en hårfin balanse før det kan tippe over til å bli ugunstig. Kunsten er å satse på det essensielle. Det er få ting som virkelig betyr noe. For å hjelpe til med å dempe stress og øke konsentrasjonen og energinivået er det viktig å bli ferdig med oppgaver istedet for å utsette de. Utsettelser kan føles lettende der og da, noe som hjernen tar som en belønning. Når belønningssystemet i hjernen stadig får flere utsettelser vil det bare styrke vanen til utsettelser - som summa summarum opptar vår mentale kapasitet. Lag deg heller en liten to-do-list, med tidsbegrensninger og avhuk for utført oppgave, så vil det bli mer oversiktelig og konkret. Hvis vi klarer å heve standarden vår, løfter vi også resultatene.

En standard er et kvalitetsnivå og en norm du setter for seg selv. En ekte standard er en forpliktelse. Du går sjeldent, om i det hele tatt, under ditt minste akseptable nivå- ellers ville det ikke vært en standard (Rønningen, 2025,s.184).

Oppsummering

Vi kan vel være skjønt enige om at livet er forutsigbart ubalansert. Og i ubalansen skal vi navigere oss frem i hverdagen og livet. Da er det greit å ha et kompass som virker i all slags vær og en ryggsekk med godt verktøy for turen.

SØT-modellen er et enkelt og konkret verktøy å bruke for å finne ut av reisen du skal på. Men for å begi seg ut på ferden, kreves det mot, tiltro til oss selv og handlekraft for reisen. Vi setter de grenser vi trenger for å komme dit vi skal. Videre må vi ha tillit nok til oss selv og reisen vi skal på, til at vi holder kursen, intensiteten og har utholdenheten til å nå destinasjon. Vi må ha tillit til at disse tiltakene får oss i mål. For å holde motivasjonen oppe trenger vi også tilstrekkelig energi, og vite hvordan vi kan fylle på. Tidvis kan terrenget være tøft og uoversiktelig, og det trengs en god dose viljestyrke og målfokus for å fortsette i riktig retning. Da kreves det at du er konsentrert, eliminerer og sorterer, tar frem kompasset og staker ut kursen. Og midt oppi denne reisen du er på i livet, vil du se at du er på veien til god selvledelse ⭐