kroppens beredskapstjeneste

Vi snakker ofte om 113s hastekoder som noe som skjer der ute.

Men sannheten?

Kroppen vår bruker nøyaktig samme system - hver eneste dag.

Den har grønn tur (vanlig tur), gul tur (hastetur) og rød tur (akuttur) - i sin egen lille beredskap.

Forskjellen er at vi sjelden lytter før vi selv står der med blålys bak panna.

💚 Grønn tur - alt er under kontroll

Dette er dagene hvor:

• Pusten vår flyter

• Vi klarer å tenke en tanke helt ut

• Skuldrene ligger der de skal

• Vi svarer på livet med ro, ikke refleks

Det er som en rolig transport fra A til B, uten behov for overvåking.

Planlagt, mykt og forutsigbart.

Kroppen er i balanse.

Ro er ikke fravær av kaos. Det er evnen til å stå midt i det uten å miste seg selv.

💛 Hastetur - Kroppen har gått i gul beredskap

Dette er når kroppen sender oss signaler, uten blålys.

Vi har en litt strammere pust.

En indre uro vi ikke får helt tak i.

Tankene høres ut som vi har 17 faner oppe.

Og kroppen sender varsel om service hver morgen når vi slår på tenninga.

Kroppen sier ikke "fare".

Den sier: "Du må reagere NÅ. Ikke senere".

Dette er punktet hvor mange bare skyver på, strammer opp og biter tennene sammen. Fordi vi fortsatt har noe energi.

Men dette er egentlig det perfekte tidspunktet for mikrojusteringer.

❤️‍🔥 Akuttur - kroppens beredskapstjeneste har satt på blålys

Dette er når kroppen har prøvd lenge nok.

Vi er overstimulert, overstresset, utslitt eller rett og slett tom.

Dette er ikke en tilstand vi ønsker å møte hverdagen med.

Når kroppen skriker, er det sjelden første gang den prøver å snakke.

Den tredelte hjernen

Vi snakker ofte om stress og uro som noe diffust - men kroppen har et ganske genialt system for å holde oss trygge. Litt som vår egen 113-sentral!

Nevroforsker og lege Paul D. MacLean introduserte i 1990 modellen hvor han deler hjernen vår i tre. Jeg husker godt denne modellen fra jeg jobbet i kommunepsykiatrien. Den ble en enkel modell for å forstå hvordan hjernen fungerer når den blir overstimulert og mister kursen.

(Hentet fra psykososialberedskap.no)

Rød - Overlevelseshjernen. Den holder oss i live. Pust, puls, blodtrykk.

Den bryr seg ikke om hva som er logisk - bare om du overlever.

Gul - Emosjonshjernen. Her bor amygdala, kroppens lille alarmsentral.

Den har èn jobb: "Er dette farlig?"

Og hvis svaret er kanskje så smeller den hånda i bordet og trykker på den store røde knappen. Da sendes kroppen ut på hastetur.

Grønn - Logikkhjernen. Her bor refleksjonen, planleggingen og alt det kloke vi egentlig kan.

Dette er sjåføren vi ønsker å ha bak rattet.

Men når amygdala trykker på alarmknappen, er det som om denne delen får beskjed om at "du er ikke med på denne turen".

Hvis du noen gang har kjent på en form for angst, er det amygdala som er på jobb. Da dundrer den gjentatte ganger på alarmknappen - om og om igjen. Kroppen går fra hastetur til akuttur. Full uttrykning med blålys og sirener uten å skjønne helt hva den sendes ut på.

Svett i henda med høy puls kjører kroppen avgårde uten sjåfør bak rattet. For sjåføren (logikkhjernen) ble sparket ut av kompisen amygdala.

Dette var en liten digresjon, men nyttig for å skjønne hvordan hjernen og kroppen jobber sammen. Og at ingenting av dette er farlig.

Tiltak når du kjenner kroppen går i GUL beredskap

Dette er din mulighet til å snu - før blålysene kommer på.

Velg å se glasset som halvfult - ikke halvtomt.

1. Rydd èn ting av gangen. Ikke hele huset. Ikke hele livet. Èn ting. Ett ben foran det andre. En oppgave før en ny. Hastetur handler om at systemet ditt er overlastet - ikke at du er dårlig.
   

2. Pust 4 sekunder inn nesen, 8 sekunder ut gjennom munn. Rolig rytme. Det regulerer nervesystemet raskere enn du tror.
   

3. Legg hånden på solar plexus (mellomgulvet) Berøring roer det parasympatiske nervesystemet.

   Solar plexus er også følelsessenteret ditt. Ved å berøre det er det enklere å rette fokus innover.
   

4. Senk kravene ett hakk Spør: "Hva ville grønn-tur versjonen av meg gjort nå?" eller: "Hva ville jeg rådet en av mine nærmeste om å gjøre i en slik situasjon?" Se deg selv i fugleperspektiv. Hvilken tur er du på? -Juster kursen deretter.
   

5. Avtal med deg selv å stoppe opp i 10 minutter. Ikke en time. Ikke en lang pause. Bare 10 minutter. Det er nok til å stoppe overgangen fra gul beredskap til full alarmberedskap.

Kroppens beredskapstjeneste er vår egen lille utrykningssentral. Den jobber hele tiden for å holde oss trygge, balanserte og i live.

Den gir oss signaler langt før vi selv innser at vi trenger å stoppe.

Fredag er en fin dag å spørre:

Hvilen tur er jeg egentlig på? Grønn, gul eller rød?

Kroppen vet som regel svaret før du gjør det.

Bruk 10 min av dagen din på å lytte innover.

Det kan gi verdifull informasjon om hvordan du kan navigere deg videre de neste dagene.

Lever du mye i gul beredskap, eller har havnet ut på en akuttur du ikke får stoppet - send meg en melding eller forespørsel på www.mentalhelsecoach.no, så finner vi en løsning sammen. Det er noen få plasser igjen for privatpersoner på pilottilbudet til sterkt redusert pris.

Gleder meg til å høre fra deg - inntil da, bruk helgen godt 💚

Gro