BLOG FEED

Denne uken satt jeg i et gründermøte og hørte noen snakke om Circle of concern, Circle of influence og Circle of control . Det traff meg umiddelbart. Begrepet stammer fra Stephen R. Covey og boka "The 7 Habits of Highly effective people" - men selv om det kommer fra ledelseslitteratur, er det kanskje aller mest relevant for oss som står i krevende situasjoner, relasjoner og valg hver eneste dag. For meg handler det om stressmestring. Om grensesetting. Og om emosjonsregulering

Det skjer hvert år. Likevel overrasker det meg. En dag kjenner jeg det: Solen varmer ansiktet. Ikke bare lyser – men varmer. Og noe i meg våkner. Det er som om kroppen har ligget i dvale uten at jeg helt har merket det. Litt tyngre steg. Litt lavere tempo. Litt mindre overskudd. Så kommer lyset. Og plutselig får jeg lyst til å rydde. Gå tur. Lufte huset. Starte på nytt. Det er ikke bare innbilning. Lyset påvirker oss mer enn vi tror. Når dagene blir lengre og lysere, får hjer

Noen dager i livet deler tiden seg i to; før og etter. Dette er en sånn dag. En dag der hjertet er tyngre enn kroppen, og det å puste føles som arbeid. En dag fylt av engstelse, sorg og en stille fornektelse som hvisker: Dette kan ikke være virkelig. I dag står jeg i en av livets sterke stormer. Vi skal ta farvel med et lite menneske som aldri fikk oppleve livet. Et tantebarn som allerede er elsket for alltid. Jeg skriver fordi jeg vet at jeg ikke er alene om å kjenne på føle

Noen perioder i livet føles ikke som liv. De føles som overlevelse. Som om å stå midt i en storm en aldri ville valgt, og prøver å holde balansen mens vinden river i alt en trodde var trygt. Det er som å se livet litt på avstand. Som om kroppen går rundt her - mens resten prøver å ta inn det som skjer. Hodet blir tåkete. Tiden oppfører seg rart - noen øyeblikk varer evig, andre forsvinner helt. Man kan stå midt i en helt vanlig situasjon og plutselig tenke: Hvordan kan verden

Vi er så flinke til å vente. På helgen. På ferien. På at ting skal roe seg. På at vi skal få mer overskudd, mer tid, mer mot, mer trygghet. "Når jeg bare..." Når det roer seg mer på jobb. Når barna blir større. Når jeg får litt mer overskudd. Når kroppen føles lettere. Når livet er litt mer på plass. Og så står vi der, midt i livet, og venter. Men livet skjer ikke etterpå. Det skjer nå. I det små. I det uperfekte. I hverdager som ikke føles store - før det er over. De små mål

Et nytt år kommer ofte listende inn med store forventninger. Nye mål. Nye vaner. Nye versjoner av oss selv. Plutselig skal vi bli litt flinkere. Litt mer disiplinerte. Litt sunnere. Litt mer effektive. Og midt i alt dette glemmer vi ofte det viktigste spørsmålet: Hva trenger jeg egentlig nå? Nyttårsforsetter er i utgangspunktet ikke noe galt. De forteller oss ofte noe viktig - om ønsker, håp og lengsel etter endring. Men for mange blir de også en ny arena for dårlig samvitti

For noen betyr julen fri, tid og ro. For andre betyr det jobb. Og for noen betyr jul stillhet, tomhet og savn.

Vi snakker ofte om 113s hastekoder som noe som skjer der ute . Men sannheten? Kroppen vår bruker nøyaktig samme system - hver eneste dag. Den har grønn tur ( vanlig tur) , gul tur ( hastetur) og rød tur ( akuttur) - i sin egen lille beredskap. Forskjellen er at vi sjelden lytter før vi selv står der med blålys bak panna. 💚 Grønn tur - alt er under kontroll Dette er dagene hvor: Pusten vår flyter Vi klarer å tenke en tanke helt ut Skuldrene ligger der de skal Vi svarer på l

Hva mørketiden gjør med oss, og hvordan vi kan bruke den

Om å slippe kontrollen og stole litt mer på prosessen

I en hverdag fylt med skjermer, lyder og krav, glemmer vi ofte det enkleste - å kjenne etter. Sansene våre er dører tilbake til tilstedeværelse. - Å høre vinden. Lukte kaffen. Kjenne solen som varmer på kroppen. Smake maten før vi svelger. Se fargene i himmelen endre seg. Dette er ikke små ting - det er livet, i sanntid.