BLOG FEED

Det skjer hvert år. Likevel overrasker det meg. En dag kjenner jeg det: Solen varmer ansiktet. Ikke bare lyser – men varmer. Og noe i meg våkner. Det er som om kroppen har ligget i dvale uten at jeg helt har merket det. Litt tyngre steg. Litt lavere tempo. Litt mindre overskudd. Så kommer lyset. Og plutselig får jeg lyst til å rydde. Gå tur. Lufte huset. Starte på nytt. Det er ikke bare innbilning. Lyset påvirker oss mer enn vi tror. Når dagene blir lengre og lysere, får hjer

Noen perioder i livet føles ikke som liv. De føles som overlevelse. Som om å stå midt i en storm en aldri ville valgt, og prøver å holde balansen mens vinden river i alt en trodde var trygt. Det er som å se livet litt på avstand. Som om kroppen går rundt her - mens resten prøver å ta inn det som skjer. Hodet blir tåkete. Tiden oppfører seg rart - noen øyeblikk varer evig, andre forsvinner helt. Man kan stå midt i en helt vanlig situasjon og plutselig tenke: Hvordan kan verden

For noen betyr julen fri, tid og ro. For andre betyr det jobb. Og for noen betyr jul stillhet, tomhet og savn.

Vi snakker ofte om 113s hastekoder som noe som skjer der ute . Men sannheten? Kroppen vår bruker nøyaktig samme system - hver eneste dag. Den har grønn tur ( vanlig tur) , gul tur ( hastetur) og rød tur ( akuttur) - i sin egen lille beredskap. Forskjellen er at vi sjelden lytter før vi selv står der med blålys bak panna. 💚 Grønn tur - alt er under kontroll Dette er dagene hvor: Pusten vår flyter Vi klarer å tenke en tanke helt ut Skuldrene ligger der de skal Vi svarer på l

Om å slippe kontrollen og stole litt mer på prosessen