BLOG FEED

Vi tenker rundt 60-70 000 tanker om dagen. De fleste legger vi ikke engang merke til. Likevel setter de spor - ikke bare i humøret, men i kroppen.

Noen perioder i livet føles ikke som liv. De føles som overlevelse. Som om å stå midt i en storm en aldri ville valgt, og prøver å holde balansen mens vinden river i alt en trodde var trygt. Det er som å se livet litt på avstand. Som om kroppen går rundt her - mens resten prøver å ta inn det som skjer. Hodet blir tåkete. Tiden oppfører seg rart - noen øyeblikk varer evig, andre forsvinner helt. Man kan stå midt i en helt vanlig situasjon og plutselig tenke: Hvordan kan verden

-For du kan ikke redde andre hvis du selv drukner Det er lett å gi. Av tid. Omsorg. Smil. Kaffekopper. En ekstra innsats på jobben. Men det koster. For hvert " selvfølgelig ", " jeg fikser det " og " det går fint ", bruker vi en liten del av vår egen energi - og glemmer at tanken faktisk må fylles igjen. I møte med andre vil vi være gode mennesker. Men iblant glemmer vi at det også er godhet å si nei . Nei, fordi du vil møte opp hel og oppladet i morgen. Nei fordi du vet at d

Hva mørketiden gjør med oss, og hvordan vi kan bruke den

I en hverdag fylt med skjermer, lyder og krav, glemmer vi ofte det enkleste - å kjenne etter. Sansene våre er dører tilbake til tilstedeværelse. - Å høre vinden. Lukte kaffen. Kjenne solen som varmer på kroppen. Smake maten før vi svelger. Se fargene i himmelen endre seg. Dette er ikke små ting - det er livet, i sanntid.