BLOG FEED

Det har vært stille fra meg en stund. Ikke fordi engasjementet mitt har blitt mindre. Men fordi jeg trengte å gjøre noe som kanskje er det vanskeligste av alt: Å lytte til min egen kropp. Gjennom mange år i beredskap har jeg blitt opptatt av sammenhengen mellom psykisk helse og beredskap. Ikke bare den ytre beredskapen vi møter i arbeidslivet, men den indre beredskapen kroppen vår utvikler når belastning varer over tid. De siste månedene har jeg oppdaget noe som har gjort inn

Noen ganger handler ikke slitenhet om at du gjør for mye. Ikke nødvendigvis. Noen ganger handler det om noe helt annet: At livet skjer samtidig som du prøver å holde deg oppe. Og kanskje er det nettopp det som gjør det så vanskelig å forstå. For du kan egentlig være ganske bevisst på energien din. Du prøver å hente deg inn. Ta pauser. Regulerer belastning. Ta vare på deg selv. Men så kommer livet. Bekymringer. Relasjoner. Uforutsigbarhet. Ting du ikke kan kontrollere. Ting du

Det finnes en setning jeg har båret med meg gjennom hele karrieren: “Du må være roen andre låner.” Det lærte jeg ikke på en skole eller et kurs. Jeg husker ikke helt når jeg lærte det faktisk, men jeg skjønte det først bak headsetet på 113 – hvor stemmen min ofte er det eneste verktøyet jeg har, og hvert ord må være et anker. Når en person i andre enden er redd, forvirret eller i panikk, må jeg være det stabile punktet de holder fast i. Ikke fordi jeg sitter på alle svarene.

Døgnet har ikke nok timer, kroppen ikke nok energi og hjernen ikke nok kapasitet. Vi stresser oss igjennom dagen, bruker opp store deler...